Vi gjengir her i sin helhet kronikken skrevet av Pål Sætre fra By- og Bygdelista om deltakelseprosesser publisert i H-A 11.11.2011:
“For ca. 30-40 år siden var det en gradvis økende forståelse i USA om at måten bedriftene til nå hadde drevet sin produkt- og tjenesteutvikling ikke lengre holdt mål. I takt med den økende mengden med høyt utdannede mennesker fra «nye» land oppdaget amerikanske selskaper at andre utenlandske selskaper både var raskere og bedre enn de, til å få nye produkter og tjenester ut på markedet. De viktigste årsakene til dette var at de, den gang kommende økonomier, var flinkere til å inkludere kundene i utvikling av sine nye tjenester og produkter samtidig som de ikke trengte å lage hele produktet selv, men stolte på dyktige og høyteknologiske (under) leverandører. Historien om de store selskaper som skulle gjøre alt selv var med dette over, og framtiden ville ikke lengre være slik den pleide å være.
I tiårene etter dette har det vært mer og mer vanlig å inkludere kundene og leverandører tettere i utviklingsprosesser både når det gjelder varer og tjenester men også når det gjelder opplevelser. En av de beste på dette området i dag er Apple med sin Iphone. Ved å gjøre det mulig for kundene å lage sine egne APP-er (programmer som de kan bruke på mobilen) klarte de å skaffe seg et enormt forsprang framfor mobilfirmaer som var vant til å gjøre det på den gamle metoden der ansatte utviklere utviklet programmer de trodde kundene hadde behov for, Det sitter i dag tusenvis av frivillige utviklere rundt omkring i hele verden og lager APP-er for Iphone, ingen disse er ansatt i Apple, men de har en unik kunnskap om kundens behov og som Apple og deres dermed nyter godt av. En lokal om enn ikke direkte sammenlignbar prosess i Norge har vært potetgullprodusenten Kims konkurranse “Smaken av fredag”, der kunder har vært gjennom en interaktiv prosess har kunne vært med å utvikle og stemme fram sitt beste potetgull.
Filosofien er altså at ved å inkludere framtidens brukere i en åpen innovasjonsprosess vil man få flere og bedre innspill til hvordan framtidens produkter og tjenester bør se ut enn man vil få ved en tradisjonell utviklingsprosess. Målet er selvfølgelig at dette skal gi bedre resultater, hvilket det også gjør. Hva har så alt dette med prosjektet på Stortorget å gjøre? Heldigvis veldig mye for den oppvoksende generasjon som igjennom skoleprosjekter og innovasjons workshops strømmer til, og dessverre for den eldre garde som ‘må se at «millioner kastes ut av vinduet og ned til Spania».
I prosessen med det nye torget inviteres alle som vil inn i idedugnader og meningsutveksling, dette i stedet for at man igjennom en tradisjonell prosess ville valgt en arkitekt som så etter en tid ville dukket opp med en ferdig skisse. Om resultatet blir bedre enn ved den tradisjonelle måten er opp til øyet som ser, men for de som er med i slike prosjekter stiger følelsen av mestring, selv. respekt og stolthet over at man får være med på å forme Hamars framtid. Vi kan ikke i ettertid si at det var spanjolenes skyld at resultatet ble som det ble. Dere som nå er skeptiske må gå til deres naboer, barn og barnebarn og skylde på disse, det er disse som nå former framtidens
stortorg.
Ta vare på spanjolene. For BBL medfører dette prosjektet en manifestasjon av hva vi som parti står for, åpenhet og inkludering. Vi vil at folket skal være med og bestelnme der det tidligere var lukkede prosesser bak lukkede politiske dører. I framtiden vil kommunens tekniske sjef jobbe sammen med eiendomsutviklere og huseiere for å forme framtidens byggesaksystemer. I framtiden vil vi ha skoler som er designet og skapt av skolebarna selv og i tett prosess med pedagoger. I framtiden vil vi ha enda mer åpenhet, ikke fordi vi ikke stoler på våre politiske meningsfeller (det gjør vi), men fordi åpne prosesser gir bedre resultater for våre innbyggere og en økt tilstrømning av innflyttere, mer skattekroner og dermed også mer penger til de eldre. Framtiden er ikke hva den pleide å være, ta godt vare på spanjolene, deres jobb er viktigere enn du tror for Hamars framtid.”
Artikkelen sto på trykk i Hamar Arbeiderblad 11.11.2011.
