Med det pågående prosjektet drømhamar på Stortorget denne høsten, tar Hamar del i en norsk bytrend hvor stadig flere sentrale parkeringsplasser og tiloversblivende overflater blir omgjort til åpne bruksrom for byens innbyggere og besøkende. Dette er et ledd i de senere års sentrumssatsning, hvor sentrum igjen skal ta tilbake og styrke sin rolle. Etter at kjøpesenterboomen utenfor mange byer og tettsteder har utarmet næringslivet og folkelivet i sentrumskjernen, har ofte bysentrummene slitt med å finne sin nye identitet. Jeg vil gjerne dele med dere noen eksempler der kommunene har tatt grep for å revitalisere byen, nyansert gjennom ulike typer strategier og prosjekter:
Allment og flerfunksjonelt
Festplassen i Bergen fungerte lenge som byens sentrale parkeringsplass, men er idag et åpent og sosialt bygulv hvor små nivåforskjeller fungerer som sittetrinn. Plassen er lett tilgjengelig og er aktivt i bruk til et mangfold av ulike aktiviteter året rundt; konserter, markeder, markeringer, utstillinger etc. Arkitektgruppen Cubus har uttalt at målet var en fleksibel plass som også skulle fungere til hverdags.
Bilde fra Arkitektgruppen Cubus sine nettsider
Kommersielt og attraktivt
Asker sentrum var tidligere truet av eksterne kjøpesentre og ble gradvis mindre attraktivt for kommunens innbyggere. Slagordet “Uten handel dør sentrum” ble lansert for å utvikle et bredt handels- og næringstilbud. På 1990-tallet satte kommunen i gang en omfattende rehabilitering av gater og offentlige plasser parallellt med utbygging av nærings-, kultur- og boligformål.
Revitalisert og rekreativ
Elvebyen Drammen har gjennomgått en omfattende rehabilitering både bygningsmessig og i de offentlige rommene. Som hovedstrategi har man valgt å satse på elva som renner gjennom sentrum; rensing av vannet og byutvikling langs elvebredden. Kommuen har også satset på en ”byakse” hvor en sekvens av offentlige rom knytter til seg alle de funksjoner som kjennetegner en levende by: offentlige institusjoner, kulturtilbud, rekreasjon, handel og service. Byaksen binder sammen de to delene av Drammen by samtidig som den revitaliserer elva som et aktivt visuelt, fysisk og funksjonelt element i byen og er byens sentrale urbane struktur.
Foto av Svein Magne Fredriksen / Ecobox
Historisk og levende
Mange sørlandsbyer opplever at folketallet mangedobles gjennom noen hektiske sommermåneder, og utfordringen ligger i å utforme en funksjonell by både sommer og vinter. Sørlandsbyen Tvedestrand har gjennomført trafikkavvikling i sentrum og opprettelse av miljøgate og etablering av retningslinjer for bymøbler, skilting og uteservering. Mye av gammel trehusbebyggelse er regulert til bevaringsområder samtidig som ”Bokbyen” ble lansert i 2003. Gjennom boksalg og arrangementer i nedre by, har tomme butikklokaler igjen fått liv.
Sosialt og kunnskapsformidlende
Gjennom prosjektet Geoparken i Stavanger har arkitektene Helen & Hard ønsket å knytte sammen oljebyens ekspertise og materielle ressurser med bærekraftig byutvikling. Overflødig materiell fra offshore oljeindustrien er brukt i en temporær, urban havnepark, utviklet i samarbeid med Norsk Oljemuseum. Hele parken er organisert omkring et konstruert landskap som er inspirert av Trollfeltet i skala 1:500. I dette landskapet er det rom for mange aktiviteter og allsidig bruk – fra skating og graffitikunst til undervisning i oljegeologi. Anlegget er utviklet som en eksperimentell bypark som tester nye former for gjenbruk av både ideer, materialer og gjenstander fra oljeindustrien. Overflater og installasjoner i parken er bygget av resirkulerte og omformede elementer fra petroleumsindustrien. Disse elementene er hentet fra nedlagte oljefelt, offshorebaser, utstyrsleverandører og skrapplasser.
Representativ og Demokratisk
Det ikke-kommersielle byrommet, eller rettere sagt bytaket, Operaen i Oslo representerer, er et nærmest ikonisk norsk fjell- og snølandskap som utvider og utfordrer det konvensjonelle bylandskapet. Arkitektene i Snøhetta ønsket å etablere en vertikal monumentalitet gjennom å legge til rette for at store deler av operaen er tilgjengelig for offentligheten til alle døgnets tider.
Produktivt og selvstyrt
Det siste eksemplet er fra nabolaget mitt her i Madrid: Ésta es una Plaza er et halvoffentlig rom i bydelen Lavapies som er åpent noen kvelder i uka for besøkende og brukere. ”Plassen” er egentlig en rivingstomt som venter på oppføring av nye byggeprosjekter. I mellomtiden har en lokal organisasjonen fått midlertidig tillatelse av kommunen til å gjøre om plassen til en “dyrket urban hage”; en plass hvor alle har adgang til området innenfor visse tider. Slik blir områder som vanligvis ligger brakk og avstengt, omdannet til grønne og produktive bruksområder hvor innbyggerne kan dyrke sin egen mat. I tillegg arrangeres det ulike kultur-og musikkarrangementer og området blir derfor en viktig selvstyrt sosio-kulturell bidragsyter i nabolaget.
Det som skiller de overnevnte eksemplene fra den kommende utviklingen i Hamar, er deltakelsesprosessen drømhamar gjennomfører i forkant av utbyggingen. Gjennom verksteder, foredrag og åpne arrangementer møtes innbyggerne for å diskutere og utveksle idéer og drømmer om hvordan de ser for seg det nye Stortorget. Idéene som blir unnfanget i denne prosessen, legger grunnlaget for den endelige utformingen av Stortorget. Innbyggerne får derfor medvirke til hvordan byen deres skal utformes, og enda viktigere; innbyggerne kan erfare et felleskap seg i mellom, og torget blir et levende sted i deres bevissthet lenge før første spadetak settes i jorda. Dette gir gode forutsettninger for et aktivt torg i framtida, ettersom plassen for de fleste innbyggerne kun har representert parkering gjennom ca 50 år.
Oslo har sin versjon av Ésta es una Plaza; Gartnergeriljaen er godt kjent av denne ukens samfunnsaktivator Romy Ortiz. Kanskje vi får høre mer om dette under det åpne foredraget/diskusjonen hun skal lede i kveld kl. 18.00 i Basarbygningen sammen med geoøkologen og bygningsbiologen Jenny Pfau? Vel møtt!
Artikkelen ble opprinnelig trykket i Hamar Arbeiderblad 26.10.2010.