Hvilke drømmeaktiviteter skal vi fylle Stortoget med? Med dette spørsmålet og med treogtyve arbeidslysne i salen til å svare, startet den første verkstedet med tema aktiviteter.

Aktiviteter på et torg kan være så mangt. Samfunnsaktivator Hilde Gustava Ovesen kunne liste opp dans, sport, fritid, marked, shopping, kino, bibliotek, events, teater, konserter og scenekunst som relevante eksempler.

Men én ting er å liste opp ulike aktiviteter vi vil forestille oss på nye Stortorget. Noe annet er å fastslå et nær overordnet prinsipp for fremtidige aktiviteter; en øvelse som ikke krever oppramsing. «Vi må gjøre det praktisk mulig at de ideene vi drømmer om, er realiserbare på torget”, hevdet Lars Meyer. Han sa videre: «Det viktigste ved planleggingen av torget, er at de vi vil skal bruke torget, kan gjøre det».

Så det var det det, tenkter kanskje du? Er det noe annet vi trenger å gjøre enn å skape en samlingsplass som er fleksibel nok til å kunne romme både morgengymnastikk og hjembrentsfestival (forøvrig eksempler fra Elisabeth Mathiesen). Det er nok avhengig av hvem du spør.

For mennesker med bevegelseshemninger eller nedsatt funksjonsevne kan svaret være mindre opplagt enn de av oss som sokner til «normalen». For Toril Heggen Munk, som til daglig jobber for å ivareta interessene blant annet medlemmene i Norsk Handikapforbund, er svaret mer nøyansert. “Folk tenker ofte at trapper er sosialt. Jeg er enig i deg når jeg tenkter tilbake til når jeg var gående. Men som rullende er det fullstendig ekskluderende. Som synshemmede er det direkte farlig. Om vi i planleggingen ikke tar hensyn til ulike behov. “

Universell utformet er et annet ord for tilgjengeligelighet, og er i en diskusjon om AKTIVITETER en forutsetning for at enda flere drømmer kan realiseres på Stortorget. I tiden før torget står ferdig, vil steinene som i dag står spredt utover torget samles i grupper for å bedre tilgjengeligheten for blinde og svaksynte.