Bilde av Seth W. (Flickr)
_

Jeg husker da Francesco Cingolani for første gang prøvde å beskrive hva nettverksdesign (network design) var. Jeg husker at jeg ble veldig forvirret. Jeg husker jeg på hjem lurte på hvorfor to enkle ord måtte kombineres i et konsept som var så vanskelig å forstå.

Så, for å gjøre ting enda mer forvirrende, prøvde han å beskrive hvordan Ecosistema Urbano skulle anvende nettverksdesign som metode for å utforme det nye Stortorget på Hamar. Dette nye prosjektet er dreamhamar.

Dette er hva som sies om dreamhamar på nettsiden: “dreamhamar er en nettverksdesignprosess som har til formål å utforme Stortorget i Hamar. Dette gjøres under ledelse av Ecosistema Urbano. Gjennom bruk av nettverksdesign, tilbyr dreamhamar utvikling av Stortorget på en kreativ og innovativ måte. For å gjennomføre dette, benytter de seg av moderne verktøy som informasjonsteknologi, nettbaserte og “onsite” verksteder, samt nettverkslæremetoder (network learning) for bedre forståelse av hvordan nettverksdynamikk fungerer. Gjennom samarbeid mellom lokale og globale deltagere i et tverrfaglig prosjekt, vil dreamhamar skape en tankeprosess som har som mål å designe en ” åpen kilde” (Open Source) offentlig torg for innbyggerne på Hamar.”

Det ser slik ut:

Bilde: Distributed Knowledge av Jorge del Corral (Ecosistema Urbano)
_

Jeg må innrømme det. Jeg fårstår det ikke helt. For akademisk. For mange ord. For abstrakt for meg.

Så jeg brukte mat for å forstå det. Ja, mat.

Forestill deg at vi skal lage en pizzaoppskrift, en fantastisk pizza. Jeg har valgt meg pizza, siden Geir Cock, en arkitekt i Hamar kommune, fortalte meg at pizza er en av nordmenns matfavoritter. Litt overraskende, spør du meg.

Hvis jeg skulle lage pizza på den tradisjonelle måten, ville jeg kikket på tre eller fire pizzaoppskrifter. Jeg ville kikke på listen over ingredienser, og plukket opp en av oppskriftene eller prøve å kombinere de to eller tre jeg likte best. Det ville vært min pizzaoppskrift.

Men, om jeg ville laget pizza gjennom en samarbeidsprosess, ville jeg opprettet en post på bloggen min, på Twitter eller Facebookkontoen min hvor jeg ville spurt mine venner etter deres oppskrifter. Jeg ville også ringt mammaen min, men det er jo meg, da.

Så ville vi alle forhandle og komme til enighet om hver eneste ingrediens, hver eneste tilberedelsesmetode, hvert eneste siste finpuss. Vi ville antagelig endt opp med litt fra hver oppskrift, et kompromiss. Antageligvis ville ingen av folkene som deltok bli fornøyd med det ferdige resultatet, men bare med ingrediensen eller kokemetoden de vant med i forhandlingene; “Denne pizzaen er no skitt, men jeg vant avstemningen om mengden tomatsaus, som er bare helt perrrrrrrfekt!” Slik har de fleste felles arbeidsprosesser fungert siden 1970-tallet.

Den tredje muligheten er å lage pizza hvor vi anvender nettverksdesign som metode. Da ville jeg laget en post på bloggen min, skrevet til favorittkokkene mine og spurt også dem om å hjelpe meg. Jeg ville fortalt mine venner om å fortelle det til sine venner, og sammen, ville vi snakket og diskutert om hva som gjør en pizza til en fantastisk pizza. Jeg ville antageligvis organisert en fest for oss hvor vi kunne dele idéer, snakke om pizza, og til og med lagd en nettside om det, slik at de som ikke bor i nærheten av meg, også kunne delta. Jo mer, jo bedre.

På slutten av denne kollektive brainstormingen, ville jeg ha lært hvilke ingredienser som var essensielle, den beste bakemetoden -gamle, nye eller umulige, og hva folk forventer av en god pizza. Så ville jeg samlet all infoen og alle de gode ideene, og gått tilbake til kjøkkenet mitt for å skrive ned tre, fire ulike oppskrifter basert på all inputen.

Så ville jeg testet dem. De ville vært mine egen oppskrifter, men nær nok til de felles ideene så folk kunne relatere seg til dem og være fornøyd med dem på tross av å være ulikt det de sa.

“Hvordan lage pizza”, ville trolig endt opp som en sosialt nettverksstjerne, kanskje til og med en global trend. Jeg ville møtt masse nye venner -som også ville møtt nye venner, og laget en nettside hvor man diskuterer pizzaens nåværende tilstand, og få følelsen av å ha blitt del av noe.

Og selvfølgelig, jeg ville hatt den beste pizza oppskriften i verden.

Les “offentlig rom” hvor jeg har skrevet “pizza”, og du vil forstå prosessen for utformingen av det nye Stortorget. Dette er nettverksdesign.

Utkommet, det nye Stortorget, vil ikke bli et arbeid av en arkitekts arbeid (den tradisjonelle måten), ikke resultatet av en konvensjonell samarbeidsprosess heller; en liten Frankenstein etter en utmattende konsensusprosess, Det vil være i relasjon med hva folket i Hamar har drømt for Stortorget. Noe nytt du kan relatere deg til.

Så, kom og møt oss på åpningsarrangementet 17.september, og delta i verkstedene online eller på stedet. Fortell oss hvordan du vil at Stortorget bør være!