Bilde: Creative Networking av Amber Case (Flickr)
_

Netverksdesign er noe alle vil snakke om veldig snart. Eller i det minste burde vi snakke om det. Prosjektet dreamhamar er basert på nettverksdesign, og vi vil at du skal forstå konseptet. Så, her følger en artikkel Francesco Cingolani skrev for La Ciudad Viva, oversatt fra spansk. Han beskriver det grunnleggende om nettverksdesign i forhold til dagens kultur, og lurer på om hvordan det kan endre mer enn arkitekturen.

Artikkelen begynner med å beskrive et prosjekt utført av Ecosistema Urbano om nettverkslæring (network learning), kalt Urban Social Design Experience, og videre forklarer Cingolani hvordan dette prosjektet tar i bruk nettverksdesign.

Fortsett gjerne å lese. Når du er ferdig, er vi sikker på at du vil finne nettverksdesign like fascinerende som vi gjør.

“Læring er ikke et produkt av skolegang, men et livslangt forsøke å skaffe seg det.” – Albert Einstein

I flere måneder har vi i Ecosistema Urbano utviklet et prosjekt fokusert på utvidet utdanning (expanded education). Disse siste ukene har vi kikket nærmere på det, og vi ønsker å dele våre tanker med deg.

Det aktuelle prosjektet kalles Urban Social Design Experience (USDE) og vi presenterte den første økten av en serie av onlinekurs (experiences). Under disse kursene, ble innovative tilnærminger og arbeidslinjer innen ledelse urban kultur og urban presentert.

På et av forberedelsesmøtene innså vi at ordet “kurs” kom til kort for hva vi gjorde, sannheten var at vi utviklet en nettverksbasert læringsplattform (networked-learning).

Neste møte støtte vi på et annen definisjonsproblem – nettverkslæring var også for smalt til å beskrive USDEprosjektet. Vi snakket ikke bare om læring, men også om et nettverk for fagfolk å jobbe sammen. Det ble tydelig da at USDE burde forstås som et profesjonelt og pedagogisk nettverksprosjekt (networking).

Senere (igjen i et møte) vi kom til en annen konklusjon. Hva om USDE også kunne forstås som en plattform for nettverksdesign, et sted hvor den kreative prosessen er distribuert, i stedet for sentralisert i en enkelt person eller et firma? Slik begynte vi å tenke på nettverksdesign som en moderne utvikling av innbyggerdeltakelse.

Bilde: Distributed Knowledge av Jorge del Corral (Ecosistema Urbano)
_

Etter mye diskusjon og vurdering i forsøket på å nøyaktig definere nettverksdesign, var vi alle enige om at det å designe/utforme innenfor et nettverk betydde i utgangspunktet å bygge nettverk, men også å tenke i, og med nettverket. (network thinking).

Bilde: Network structure av Jorge del Corral (Ecosistema Urbano)
_

Steg:
onlinekurs > networked-learning > faglige og pedagogiske networking>networked design > designing av nettverket > nettverkstenkning.

cursos online > networked-learning > networking profesional y educativo > networked design > diseño de redes > pensamiento en red.

Denne prosessen kan virke rotete og komplisert – hvem vet hva vi kan komme opp med på vårt neste møte! – Men det ikke er mangel på i sammenheng, siden en av de grunnleggende forutsetningene er at dersom ny teknologi tilbyr verktøy og enkel tilgang til informasjon, så er de rette forbindelsene for å få tilgang denne informasjonen, med andre ord et godt nettverk, hva vi trenger. Dette betyr at hvordan vi utformer våre nettverk, er grunnleggende for våre aktiviteter rundt kunnskap, arbeid og design/utforming.

“La superficie è tutto, e in essa è scritto il senso” – I Barbari, Alessandro Baricco

Føler du deg svimmel? Det er bra, fordi det vil bringe deg opp til neste spørsmål: I en verden der forbindelsene mellom nodene som gir tilgang til informasjon er viktigere enn nodene selv – innholdet -, hvem vil fortsette å produsere informasjon? Hvem vil mate oppdatert informasjon til nodene? Hvem vil sørge for utviklingen av kunnskap? Baricco forklarer at å prøve å produsere kunnskap – innhold på den tradisjonelle måten gir ingen mening lenger i dette systemet, siden alt skjer på overflaten.

Så, “Hvis vi alle bruker vår tid å skrive på våre blogger, som vil ha tid til å lese dem?” Det er spørsmålet jeg stilte meg selv for en stund siden, da jeg startet min egen blogg.

La oss tenke akkurat det motsatte. I en verden hvor vi alle går febrilsk fra ett stykke av informasjon til den neste, fra ett sted til den neste, fra en node til en annen, hvem produserer denne informasjonen? Hvem utformer stedene, definerer innholdet i nodene, skriver det vi leser på Internett eller hva vi finner i Google, Twitter og Facebook?

Hele ideen om en verden av fylt av innholdsløse koblinger gjør folk nervøse. Det setter også spørsmålstegn ved effektiviteten og verdien av dagens kulturelle system.

Vi vil gjerne at du, leseren, hjelper oss å besvare disse spørsmålene. Vi tror de inneholder en grunnleggende nøkkel til å forstå dagens kultur. Bare ta en titt på den generelle bekymringen rundt fremtiden til utdanningen og debatten rundt kultur og innovasjon. Tilfeldighet? Vi tror ikke det.

I følge Wikipedia, er utdanning prosessen der samfunnet bevisst sender sine akkumulerte kunnskaper, ferdigheter og verdier fra en generasjon til en annen. Dette har åpenbart forandret seg siden den teknologiske revolusjonen. Måten vi tilgang til informasjon i dag har endret seg radikalt, og derfor er utdanningssystemet i krise. Utdanning kan ikke lenger forstås som en vertikal strøm av kunnskap – fra lærer til student. Modellen av midlertidige orden og separasjon – fra ingnoranse til visdom – innebærer en strukturell motsetning til den samtidige karakteren av dagens informasjonssystem (learning by doing).

Baricco antyder at “barbarene” ikke bryr seg om innhold, men bare om erfaring, bevegelse, vektorer, og overføringen av informasjonen. Ett mulig svar for de ovennevnte spørsmålene er at kunnskap er ikke lenger blir produsert ved nodene men i relasjonene de etablerer de seg imellom. Kanskje vi må forlate det tradisjonelle skillet mellom innhold og deres forbindelser hvis vi ønsker en bærekraftig modell av informasjonsproduksjon og -utveksling. Vi trenger å se innhold og koblinger som to ulike deler av samme prosess: å kopiere er å skape.

I Ecosistema Urbano tror vi at kunnskap og læring vil bli et hybrid og diffust fenomen som transformerer tradisjonelle, lukkede og faste strukturer til åpne og ekstremt fleksible nettverksstrukturer. Dersom kunnskap består i å skape sammenhenger og utveksle informasjon effektivt – i stedet for en langsom, organisert og vertikal overføring av den – da nærmer samfunnet, kulturen, byene og tilogmed den urbane og arkitektoniske designen seg nettverksmodellen. Denne modellen viser seg som mer egnet og effektiv, spesielt i innovative miljøer.

Bilde: Fra lineær til nettverksdesign av Jorge del Corral (Ecosistema Urbano)

_
Artikkelen, kalt “Network Thinking : An Emergent Design and Learning Methodology” var opprinnelig postet på spansk i La Ciudad Viva